PDF-versjon opprettes. Dette kan ta litt tid.

Tettere samhandling kan hindre at pasienter med psykose begår drap

Psykotiske pasienter med økt voldsrisiko kan få bedre helsehjelp. Enkle regler som ser ut til å ha gått i glemmeboken, bør tas i bruk. Da kan også samfunnsvernet bli bedre, ifølge en ny rapport fra Ukom.

Et drap på et offentlig sted er utgangspunktet for Ukoms rapport: "Hva kan vi lære etter et drap begått i psykotisk tilstand? Helsehjelp og samfunnsvern for pasienter med psykose og økt voldsrisiko".

Gjerningsmannen i vår undersøkelse hadde i lengre tid hatt en psykosetilstand. Før drapet var han domfelt en rekke ganger, blant annet for vold og trusler. Helsetjenesten og politiet hadde i lengre tid sett på ham som farlig. Ukom har undersøkt omstendigheter rundt en innleggelse i det psykiske helsevernet et drøyt år før drapet.

Pål Iden_A.jpg
Pål Iden, direktør i Ukom.

I denne undersøkelsen har vi også gjennomgått dokumenter fra flere andre saker der gjerningspersonen hadde en alvorlig psykisk lidelse.

– Når slike dramatiske hendelser skjer, må vi innse at vi ikke når fram med god helsehjelp til de aller sykeste. Veldig få pasienter med psykose er farlige, men alvorlige voldshendelser som dette skaker oss alle opp, sier Pål Iden, direktør i Ukom.
 

Tar fram "glemte" verktøy

Det finnes verktøy i dagens regelverk som ser ut til å ha gått i glemmeboken. I rapporten anbefaler vi flere forbedringstiltak. De handler blant annet om mulighetene for tettere og bedre samhandling mellom politiet og det psykiske helsevernet. Ukoms anbefalinger kan bidra til at det psykiske helsevernet får bedre muligheter til å gi god pasientbehandling og samtidig styrke samfunnsvernet.

Når politiet kommer i kontakt med en person de mener trenger å være innlagt og som ikke søker hjelp på egen hånd, bør de begjære personen tvangsinnlagt på sykehus. En slik innleggelsesbegjæring gir politiet rett til å få opplysninger samt uttale- og klagerett knyttet til innleggelse og utskriving av pasienten. Dette vil bidra til at det psykiske helsevernet får bedre informasjon om pasienten.

–  Det psykiske helsevernet og politiet sitter i dag for ofte med informasjon hver for seg. Med bedre systematikk i samarbeidet, vil de lettere kunne dele informasjon. Dette kan gi bedre helsehjelp også til pasienter med psykose og økt voldsrisiko. Det vil samtidig styrke samfunnsvernet, sier Iden.

Uklare regler for varetektssurogat

Det er uklart hvilke regler som gjelder for pasienter som er i varetektssurrogat på sykehus i stedet for i ordinært varetektsfengsel. Varetektssurrogat brukes for pasienter som er for syke til å være i fengsel. Det er problematisk både for pasientens rettssikkerhet og sykehusets muligheter til å gi god medisinsk behandling.

Hvis en pasient med psykose kan ha voldsproblemer, bør det psykiske helsevernet gjøre en systematisk voldsrisikovurdering. Helsepersonell bør bruke opplysninger fra politiet og rettspsykiatriske erklæringer som støtte i sine vurderinger. Dette kan gi bedre muligheter til å utforme tiltak som kan forebygge vold.

Anbefalingene er rettet mot helsetjenestene i fengslene, Helsedirektoratet og det psykiske helsevernet. 

Les hele rapporten

Forside_Rapport_5_2021_SF02.jpg

Presentasjon av rapporten - webinaret 15. desember

 

Kontakt

Direktør

Pål Iden

Telefon

+47 94 83 91 90