Rapporten omtaler hendelser fra to ulike kommuner, der pasienter er utsatt for grenseoverskridende handlinger, og Ukom har undersøkt hvordan varsler om slike handlinger blir fulgt opp. Grenseoverskridende handlinger dreier seg om alt fra privatisering og romantisering til seksuelle overgrep.
– Denne typen saker utfordrer tilliten til hele helse- og omsorgstjenesten. Overgrep og uakseptabel oppførsel hos helsepersonell kan gi pasienter og brukere traumer, og stå i veien for nødvendig helsehjelp. Det er et alvorlig pasientsikkerhetsproblem, sier Pål Iden, direktør i Ukom.
Bedre ivaretakelse av varslerne
Et viktig funn i undersøkelsen er den store belastningen det er å bli utsatt for grenseoverskridelser, og hvor krevende det kan være å varsle. De utsatte forteller om skam, angst, og frykt for å ikke bli trodd eller at saken ikke er alvorlig nok. I tillegg følger den store personlige belastning ved å varsle. Rapporten viser også at det er uklart hvor pasienter skal henvende seg når de opplever grenseoverskridelser. Sakene blir sjelden varslet via helsenorge.no eller melde.no som alvorlige hendelser. Ofte får pasienter hjelp av ny behandler til å forstå det de har vært utsatt for, og til å varsle.
– Det skal være trygt å varsle og varsling er viktig for å avdekke kritikkverdige forhold. Det hviler et særskilt ansvar på de som mottar varslene, at varslingsprosessen er forutsigbar og trygg, og som sikrer at varslerne blir hørt, sier Iden.
Kvalitetsforbedringer i saksbehandlingen hos tilsynsmyndighetene
Rapporten viser at det kan være krevende for tilsynsmyndigheten å kartlegge en hendelse og sannsynliggjøre hva som er skjedd. Det er viktig at tilsynssaker som dreier seg om grenseoverskridelser blir så godt opplyst som mulig, og det er behov for raskere saksbehandling og bredere innhenting av informasjon. Rapporten viser også at det er variasjon i hvordan statsforvalterne behandler denne typen saker.
Ukom peker på at kun skriftlig saksbehandling ikke er egnet til behandling av denne type komplekse saker, og at det kan være risiko for at alvorligheten ikke blir fanget opp. For pasienter kan det være vanskelig å sette ord på intime og skambelagte opplysninger. Bare tre av ti statsforvalterembeter oppgir at de tilbyr den som varsler et møte. Ingen av embetene oppgir at de har gjort stedlige tilsyn for å få nærmere opplyst denne typen saker.
Flere av anbefalingen i rapport går til tilsynsmyndigheten og dreier seg om ivaretakelse av varslere, om kvalitet på saksbehandling, om samhandling med ansvarlig virksomhet og rutiner for samarbeid med politi.
Ukom anbefaler at tilsynsmyndigheten alltid tilbyr å møte den som er utsatt, for å få fram detaljene i pasientens egen historie. I tillegg anbefaler Ukom at tilsynsmyndigheten bygger opp spesialkompetanse hos dedikerte saksbehandlere som kan håndtere denne typen saker. Kompetansen bør omfatte: ivaretakelse av den utsatte, utredning av hendelsen, i tillegg til samhandling med ansvarlig virksomhet og andre myndigheter. Denne typen saker krever en annen tilnærming enn andre sakstyper hos tilsynsmyndigheten.
Ukom anbefaler at tilsynsmyndigheten utvikler et system for samlet oversikt over totalt antall varsler om grenseoverskridende seksualisert atferd hos helsepersonell, inkludert de sakene som avsluttes hos Statsforvalteren uten å oversendes til Statens helsetilsyn for vurdering av en administrativ reaksjon. Det er også nødvendig at den helsevirksomheten som har arbeidsgiveransvaret, får tidlig informasjon fra tilsynsmyndigheten om forhold som kan være en risiko for pasient- og brukersikkerheten i egen virksomhet.
– Vi ser at det er variasjon i hvordan denne typen saker blir behandlet, selv om tilsynsmyndigheten over tid har jobbet med intern kvalitetsforbedring i saksbehandlingen. Vi har hatt dialog med Helsetilsynet og Statsforvalteren i arbeidet med rapporten, og ser at de nå jobber med flere av forbedringsforslagene vi løfter fram, sier Iden.
Virksomhetens ansvar for trygge helsetjenester
Ukom ser at det er behov for et støtteverktøy for ledere i helse- og omsorgstjenestene til hjelp i arbeidet med å lage rutiner for å forebygge og avverge at helsepersonell utsetter pasienter og brukere for grenseoverskridende handlinger. Arbeidsgivere etterlyser dette selv, og uttrykker behov for et verktøy til hjelp i å sikre god håndtering når en slik hendelse skjer.
Ukom anbefaler at det blir laget et nasjonalt faglig støtteverktøy til hjelp for ledere i helse- og omsorgstjenesten i arbeidet med å forebygge og håndtere saker der helsepersonell utsetter pasienter og brukere for grenseoverskridelser. Bakgrunnen er at sakene ofte er kompliserte å håndtere.
Behov for mer kunnskap
Rapporten viser behovet for økt fenomenkunnskap om grenseoverskridende atferd på alle nivå, - i utdanningene, i tjenesten, i forvaltingen og hos befolkningen. Ett forebyggende tiltak er å styrke kunnskap om rollesammenblanding og yrkesetikk både på arbeidsplassen og i de helsefaglige utdanningene. Temaet bør også settes på dagsordenen i under veiledningen av helsepersonell i yrkesutøvelse og i spesialisering. Samlet kan økt kunnskap gjøre det lettere å kjenne igjen ulike faresignaler. Det er også behov for økt helsekompetanse i befolkningen. Det gjelder kunnskap om hva de kan forvente seg i en behandlerrelasjon, og ikke minst hvordan intime undersøkelser normalt skal gjennomføres.
– Det handler om hvordan vi kan forebygge handlinger som ikke hører hjemme i helse- og omsorgstjenesten. Siktemålet må være å redusere risikoen for at hendelser som dette kan skje og avdekke hendelser så tidlig som mulig hvis de skjer. Og viktigst, at vi tar bedre vare på de som tar på seg byrden med å melde fra, avslutter Iden.
Les rapporten «Overgrep forkledd som behandling – helsepersonell som utsetter pasienter for grenseoverskridende handlinger».
Kontakt for kommentar
Pål Iden, direktør Ukom
Telefon: + 47 94 83 91 90
E-post: pal.iden@ukom.no
Trenger du noen å snakke med?
Oversikt over noen hjelpetilbud for personer som er utsatt for seksuelle overgrep