Undersøkelsen tar utgangspunkt i historien til en ung mann. Han tok livet sitt etter flere år med betalingsvansker og sykdom. I brevet han etterlot seg, forteller han at han ønsker å leve, men at han ikke orket mer. Han hadde flere ganger fortalt behandlere i helsetjenesten at betalingsvansker og skam knyttet til dårlig økonomi var en av årsakene til manglede livslyst. Etter dødsfallet ble en eske med ubetalte regninger, purringer, inkassovarsler og rettslige fordringer funnet hos mannen. Hovedvekten av kravene kom fra helsetjenesten, og flere av kravene var opprinnelig "ikke møtt"-gebyrer.
– Det er mye skam knyttet til å ha dårlig økonomi og ikke klare å betale for seg. Det er en viktig verdi i samfunnet å kunne betale sin gjeld. Dårlig økonomi underkommuniseres av pasientene og blir heller ikke etterspurt av behandlerne i helsetjenesten. Dermed fanger vi vanskelig opp pasientene med betalingsvansker og de risikere å få mangelfull helsehjelp. Vi har spesielt sett på praktiseringen av "ikke-møtt"-gebyret. For noen pasienter vil manglende betaling av "ikke møtt"-gebyr gå til inkasso, og over tid bli til store beløp som kan bli vanskelige og håndtere. Uoppdaget kan gjelden bidra til forverring for pasientene, sier Pål Iden, direktør i Ukom.
Bruk av "ikke-møtt"-gebyr er utfordrende
"Ikke-møtt"-gebyret er et tiltak for å få pasienter til å møte til avtalt time. Reglen gir rom for å bruke skjønn, og helsetjenesten er bedt om å være forsiktige med å kreve gebyr fra pasienter innen rus og psykiatri. I dag er "Ikke-møtt"-gebyret 1 125 kroner i somatikken og 375 kroner for behandling innen rus og psykiatri, og gebyret inngår ikke i frikortordningen. I 2019 ble nesten 400 000 timer registrert som "ikke-møtt". Halvparten som får krav om gebyr har mer enn ett "ikke-møtt"-gebyr, og denne type gebyrer er en gjenganger blant inkassosakene fra helsetjenesten.
Rapport viser at det er stor variasjon i praktiseringen av "ikke-møtt"-gebyret, både innen de enkelte sykehusene og mellom sykehusene. Ulik tolking av reglene og utøvelsen av skjønnet bidrar også til ulik praksis. Det utfordrer prinsippet om likebehandling av pasienter. Vi anbefaler at ordningen med "ikke-møtt"-gebyr blir evaluert, spesielt om ordningen virker etter intensjonen og om praktiseringen ivaretar pasientsikkerheten. Det er også behov for tydeligere nasjonale retningslinjer for håndteringen av gebyr og unntaksordninger som kan bidra til mer lik praksis i helseforetakene.
Personlige økonomi bør være tema i helsetjenesten
Rapporten viser at betalingsvansker i varierende grad er eget tema i samtaler og inngår som en del av helsehjelpen. Manglende fremmøte til time kan være et tegn som bør følges opp av helsepersonell, og som kan skyldes pasientens sykdom.
Pasientens personlige økonomi og gjeldsbyrde er ofte ukjent for behandler. Det er heller ikke gode nok rutiner og system for spesielt å fange opp pasienter med betalingsvansker. Rapporten trekker fram flere forbedringstiltak. Helse- og omsorgstjenesten bør styrke kunnskapen om forholdet mellom helse og personlig økonomi. Vi mener pasienters økonomi må være et tema som behandler alltid vurderer å ta opp, og fastlegene bør vurdere om økonomi er et aktuelt tema å omtale i henvisning til spesialisthelsetjenesten. Samtidig bør hjelpen styrkes blant annet ved å ha økonomiske rådgivere og sosionomer lettere tilgjengelig. Betalingshistorikken til pasienter bør følges systematisk med på og mulighetene som finnes i det pasientadministrative systemene til å sjekke pasienters betalingshistorikk må brukes.
Nytt år gir ekstrautfordringer for pasienter
Starten på året er ekstra utfordrende for pasienter med dårlig råd. En generell utfordring med pasientbetaling er at pasienter med trang økonomi kan ha større betalingsvansker i
starten av året, før de har fått frikort. Rapporten peker på at høye egenandeler kan være en årsak til at enkelte pasienter ikke møter til time. Helsehjelpen blir valgt bort, de pasienten får ikke nødvendig hjelp, og får i tillegg "ikke-møtt"-gebyr. Det er en pasientsikkerhetsrisiko. Helse- og departementet bør vurdere endringer i egenandelsordningen som sikrer at betalingsvansker ikke hindrer pasienter nødvendig helsehjelp.
– Betalingsvansker kan forverre helsetilstanden hos pasienter og stå i veien for nødvendig helsehjelp. Rapporten og undersøkelsen vår viser at det er viktig å ta opp økonomiske forhold med pasienter og bruke skjønn i utsendelse av "ikke møtt"-gebyr. Dagens praktisering kan være en fare for pasientsikkerheten, og bidra til å øke sosiale- og økonomiske forskjeller, sier Iden.
Les rapporten "Betalingsvansker - en pasientsikkerhetsrisiko"
