Ukom har fått flere varsler om manglende oppfølging av somatisk helse hos pasienter med psykiske lidelser. En av disse er historien til Inger. Hun hadde en alvorlig psykisk sykdom og døde av hjerteinfarkt. Da hun ble akutt hjertesyk, tok det to dager fra 113 ble kontaktet til hun ble innlagt på sykehus. Selv om undersøkelser viste tegn på hjerteinfarkt, ble hun innlagt i psykisk helsevern. To dager etter innleggelsen ble hun funnet på gulvet med hjertestans, og livet stod ikke til å redde. Rapporten peker på flere forhold som førte til at helsehjelpen ble forsinket og ikke tilstrekkelig ivaretok behovet for behandling.
– Historien til Inger er gjenkjennbar. Den viser at det er nødvendig med økt oppmerksomhet, mer kunnskap, læring og forbedring for å sikre denne pasientgruppen likeverdig og god helsehjelp, sier Åshild Vistnes van der Veen, assisterende direktør Ukom.
Overskygging kan føre til forsinket eller mangelfull helsehjelp
Rapporten viser en fare for at den den psykiske lidelsen overskygger fysisk sykdom. Overskygging betyr at symptomer på fysisk sykdom blir oversett, undervurdert eller forklart med den psykiske lidelsen. Det skjer selv om oversykelighet hos pasiententgruppen er kjent.
Beslutningsstøtteverktøyene som blir bruk i de Akuttmedisinske kommunikasjonssentralene (AMK), kan i tillegg forsterke overskygging. Verktøyene gir ikke nødvendig støtte til å håndtere samtidig psykisk og somatisk sykdom, spesielt i den akutte fasen. Samtidig kan det oppstå gråsoner i ansvaret mellom legevakt og AMK som kan føre til et kritisk tidstap. Ukom mener helse- og omsorgstjenesten må rette større oppmerksomhet på systemfaktorer som overskygging hos pasientgruppen. Ukom anbefaler derfor at somatisk oversykelighet hos pasienter og faktorer som kan bidra til forsinket eller mangelfull helsehjelp for personer med psykiske lidelser inngår i alle helse- og sosialutdanningene. Det bør i tillegg bli gjort en vurdering av å opprette et utdanningsprogram med felles nasjonale krav for operatører i AMK og legevakt. Samtidig mener Ukom det er behov for å evaluere konsekvensene av å ikke tilby praksis og læringsmål innen psykisk helsevern til leger i LIS-1-utdanningen.
Lovforståelsen skaper utfordringer når pasienten ikke ønsker hjelp
Inger ønsket ikke hjelp da hun ble akutt syk. Manglende ønske om hjelp skaper utfordringer for helsepersonell, og Ukom ser at det er usikkerhet rundt juridiske spørsmål knyttet til samtykke og bruk av tvang. I akutte situasjoner kan det føre til manglende og forsinket helsehjelp. Ukom mener det er behov for å tydeliggjøre rettsgrunnlaget for bruk av tvang i akutte situasjoner.
Helhetlig ivaretakelse på sykehus på sikres
Inger ble innlagt i psykisk helsevern, selv om den akutte sykdommen handlet om hjertet. Ved innleggelse i sykehus er rammebetingelsene for behandling i psykisk helsevern og somatikk forskjellige. Psykisk helsevern har ikke samme tilgang til medisiner, utstyr og kompetanse for å ivareta somatiske tilstander. Delingen mellom psykisk helsevern og somatikk stiller særskilte krav til god samhandling og forståelse av hverandres forutsetninger for å kunne gi forsvarlig og helhetlig behandling. Skillet mellom psykisk helsevern og somatikk kan utgjør er en pasientsikkerhetsrisiko. Ukom peker på at det må stilles tydelige krav til samtidig ivaretakelse av psykisk og somatisk helse i sykehusene.
Forebygging og oppfølging er avgjørende
Den største muligheten for å redusere tap av leveår og øke livskvalitet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser ligger i forebygging før somatisk sykdom oppstår. Rapporten viser at det er en fare for at sterkt hjelpetrengende pasienter blir stående uten oppfølging hvis de takker nei til helsehjelp, og at helsepersonell er usikre på hva de kan gjøre når helsehjelp blir avvist. Tjenestene er i varierende grad tilrettelagt for å drive motiverende og relasjonsskapende arbeidet. Mulighetene som er, blir i varierende grad brukt. Det er viktig at det er tydelig for helse- og omsorgstjenesten hvilke krav og forventninger som ligger i lovverket om å prøve frivillige tiltak, spesielt når pasienten takker nei. Ukom anbefaler derfor at Helse- og omsorgsdepartementet tydeliggjør i lovverket at utprøving av frivillighet er et selvstendig krav, og hvilket handlingsrom som ligger innenfor denne utprøvingen. Dette kan bidra til å sikre pasienter nødvendig helsehjelp og unngå unødvendig tvangsbruk.
– Forskjellen i levealder og livskvalitet mellom pasienter med psykiske lidelser og befolkningen ellers er grunnleggende urettferdig. Gapet er for stort til at vi som samfunn kan vedkjenne oss dette. Vi må bruke kunnskapen vi har om årsakene til ulikhetene til å utjevne forskjellene, sier Vistnes van der Veen.
Les rapporten: Somatisk helse hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse
