PDF-versjon opprettes. Dette kan ta litt tid.

Hva kan vi lære etter et drap begått i psykotisk tilstand?

En mann pågripes etter å ha begått drap på et tilfeldig offer på offentlig sted. Han har i lengre tid hatt en psykotisk tilstand. Politiet sier at hendelser som dette ser ut til å være et økende samfunnsproblem i Norge. Ukom har funnet at bildet er mer sammensatt.

Før drapet var mannen domfelt en rekke ganger, blant annet for vold og trusler. Helsetjenesten og politiet hadde lenge sett på ham som en farlig person. Ukom har valgt å kalle mannen for Frank. 

Vår rapport tar for seg hva som skjedde med Frank siste gang han var innlagt i det psykiske helsevernet i forkant av hendelsen. Et viktig spørsmål vi har stilt oss: Hvilke svakheter i samhandlingen rundt de aller sykeste pasientene hindrer oss i å gi god hjelp?  

Ukom anbefaler flere forbedringstiltak. De handler om mulighetene for tettere og bedre samhandling mellom politiet og det psykiske helsevernet for å ivareta samfunnsvernet. Det finnes verktøy i dagens regelverk som ser ut til å ha gått i glemmeboken. Disse verktøyene vil bidra til at det psykiske helsevernet får bedre mulighet til å gi god behandling til psykisk syke med økt voldsrisiko. 

  • Når politiet får kjennskap til personer som de mener trenger å være innlagt og som ikke søker hjelp på egen hånd, bør de begjære personen tvangsinnlagt på sykehus. En innleggelsesbegjæring gir politiet rett til å få opplysninger samt uttale- og klagerett knyttet til innleggelse og utskriving av pasienten. 
  • Det er uklart hvilke regler som gjelder for pasienter som er i varetektssurrogat på sykehus i stedet for i ordinært varetektsfengsel. Dette er problematisk både for pasientens rettssikkerhet og sykehusets muligheter til å gi god medisinsk behandling. 
  • Hvis en pasient med psykose kan tenkes å ha økt voldsrisiko, bør det psykiske helsevernet foreta en systematisk voldsrisikovurdering. Helsepersonell bør bruke opplysninger fra politiet og rettspsykiatriske erklæringer som støtte i sine vurderinger. Dette kan gi bedre muligheter til å utforme tiltak som kan forebygge vold. 

Læring og refleksjon

Vi ønsker at rapportene og undersøkelsene våre skal bidra til læring, endring og forbedring av samhandling, systemer, rutiner, praksis og lovverk i helse- og omsorgstjenesten. Rapporten kan være til nytte for de instansene som kommer i kontakt med personer som har psykose og økt voldsrisiko.

Under finner du materiell som fritt kan brukes i ulike sammenhenger. Materiellet gir et overblikk over hendelsen, våre funn og anbefalinger. Det kan være nyttig og aktuelt i kvalitets- og forbedringsarbeid, til faglig oppdatering, og som grunnlag for refleksjon og diskusjon i fag- og personalmøter.

Til deg som skal holde presentasjonen/bruke lysarkene

Det er fordel å ha kjennskap til rapporten, men lysarkene er ment å være selvforklarende.

Presentasjonen kan brukes uten at det krever mye forarbeid. Bruk hele eller deler av presentasjonen etter behov og ønske. Presentasjonen er rik på informasjon. Bruk hele eller deler av presentasjonen etter eget ønske og behov.

Les rapporten

Ta gjerne kontakt om du trenger mer informasjon.

Portrettbilde Hanne Løvereide Årstad

Juridisk fagdirektør

Hanne Løvereide Årstad

Telefon

+47 45 03 52 55

Portrettbilde Synnøve Serigstad

Leder for relasjon og læring/kvalitetsforbedring og implementering

Synnøve Serigstad

Telefon

+47 41 53 38 11