Statusrapporten er en oppfølging av fjorårets situasjonsbeskrivelse. Årets rapport viser at utfordringene i tjenestetilbudet for barn og unge ikke er blitt mindre.
– Selv om pandemien er over for denne gang, vil ettervirkningene for barn og unge merkes i lang tid, sier Pål Iden, direktør i Ukom.
Det er variasjon i hvordan pandemien har påvirket barn, ungdommer og unge voksne. I fjor viste tallene en helsetjeneste under press, med økt pågang av pasienter, særlig innenfor tilstander som alvorlige spiseforstyrrelser og selvmordsproblematikk i de yngre aldersgruppene. Dette har fortsatt, samtidig som tjenestene beskriver en utvikling med blant annet flere med skolevegring, selvskading og rus, økning i henvisninger med spørsmål om ADHD, samt en økt pågang av slitne pårørende.
De nye utfordringene legger seg på toppen av fjorårets situasjon med en helsetjeneste under press.
Tre hovedutfordringer i helsetilbudet til barn og unge
Nå ser vi tre tydelige hovedutfordringer knyttet til det psykiske helsetilbudet til barn og unge. For det første har det oppstått et økt etterslep i løpet av pandemien. Etterslepet har truffet spesialisthelsetjenesten, kommunene og pasient-, bruker- og pårørendeorganisasjonenes lavterskeltilbud. Dette skaper økt ventetid.
For det andre er det et gap mellom helsetilbudet til barn og unge i kommunene og tilbudet i spesialisthelsetjenesten. Dette gapet er forsterket gjennom pandemien Kommunene ikke er rigget til å håndtere de komplekse utfordringene som det nå er mer av.
For det tredje er det økende prioriteringsutfordringer i de kommunale tjenestene. For kommunen er det nå et dilemma at økt behov for helsehjelp kan gå på bekostning av forebyggende arbeid.
Utfordringene kan være en fare for pasientsikkerheten
Det er viktig at barn og unge med psykiske utfordringer får rask og god hjelp, men i en presset helsetjeneste er det flere forhold som kan true pasientsikkerheten.
Situasjonsrapporten gir grunn til å peke på flere risikofaktorer.
Det er risiko for at det blir økt press på utskrivning, mindre tid til hver pasient, lengre ventetid på behandling, manglende tilgang på rett kompetanse, mindre fleksibilitet i tilbudet, dessuten mindre ressurser til ettervern, foreldreveiledning og -støtte.
– Det er viktig at ledere i helse og omsorgstjenesten er oppmerksomme på disse risikofaktorene slik at pasientsikkerheten til barn og unge blir ivaretatt. På tvers av nivåene har vi et ansvar for at rammene er på plass, så neste generasjon får den helsehjelpen som nå trengs, sier Iden.
