Vi startet med å snakke med de som tok kontakt med oss, som var bekymret for helsehjelpen som barna og ungdommene fikk. I tillegg har vi lest artikler, bøker, faglige nasjonale retningslinjer, lovtekst og nyhetsoppslag fra både Norge og utlandet for å få mest mulig kunnskap om tema.
Vi snakket med personer som selv har kjønnsinkongruens og kjønnsdysfori, og vi har snakket med pårørende. Vi har også møtt representanter fra en rekke bruker- og pasientorganisasjoner, som Harry Benjamin ressurssenter (HRBS), Pasientorganisasjonen for Kjønnsinkongruens (PKI), Genid, FRI – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold og Fri sin ungdomsorganisasjon Skeiv ungdom. Vi har intervjuet fagansatte ved ulike behandlingsmiljø, som Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK), Helsestasjon for kjønn og seksualitet (HKS) i Oslo kommune. Vi har snakket med representanter fra de fire regionale helseforetakene (RHF), samt ulike ansatte i Helsedirektoratet (Hdir), Helsetilsynet (Htil) og Folkehelseinstituttet (FHI). I tillegg har vi snakket med fagpersoner innen feltet. Samt undersøkelseskommisjonen i England, Healthcare Safety Investigation Branch. De har også undersøkt helsetilbudet til barn og unge med kjønnsinkongruens i England.
Du kan lese mer om undersøkelsen, funnene våre eller anbefalingene i rapporten "Pasientsikkerhet for barn og unge med kjønnsinkongruens". (fullversjon)