Det er ikke uvanlig å være usikker på og utforske ulike kjønnsuttrykk. I dag har vi et mangfold av kjønnsuttrykk og forståelser av kjønn. Det er flere ulike begreper om kjønn, som omhandler mer enn en to-kjønnstenkning (binær). Og det er rom for å bevege seg i det feminine og maskuline uavhengig av det biologiske kjønnet. Noen identifiserer seg ikke med et kjønn, og er ikke-binære. Mens de fleste ender opp med å være komfortable med et kjønnsuttrykk i kjønnet de er født i, vil noen barn og unge oppleve at dette ikke er riktig. Det kalles kjønnsinkongruens.
For noen vil dette være så vanskelig, og by på et så stort ubehag at de kontakter helsetjenesten. Den medisinske betegnelsen på et slikt stort ubehag kalles kjønnsdysfori. Det er ulike typer hjelp for dette i helsetjenesten. Vi skiller mellom behandling som gir store endringer og har store konsekvenser (inngripende behandlinger), og mindre inngripende hjelp. Mindre inngripende hjelp kan kan være støttesamtaler i utforskning av kjønnsidentitet, hjelp til å mestre hverdagen, tilbud om proteser og stemmetrening. Behandlingen som er svært inngripende innebærer hormonbehandling og kanskje også kirurgi. Dette kalles kjønnsbekreftende behandling.
Deler av behandlingen er irreversibel. Det betyr at den ikke kan gjøres om på, for eksempel når det utføres kjønnsbekreftende kirurgi. Bruken av pubertetsblokkere og hormonbehandling, er også delvis eller helt irreversibel behandling. Du finner en ordliste helt bak i rapporten med forklaringer på ord som for eksempel kjønnsinkongruens, kjønnsdysfori og hormonbehandling.