1. Freuchen A, Kjelsberg E, Lundervold AJ, Grøholt B. Differences between children and adolescents who commit suicide and their peers: A psychological autopsy of suicide victimes compared to accident victims and community people. Child and Adolescent Psychiatry and Mental Health. 2012; 6:1.
2. Walby FA, Myhre MØ, Kildahl AT. 1910 døde pasienter. Selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2008 til 2015 – en nasjonal registerstudie. Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging; 2018.
3. Helse- og omsorgsdepartementet. Prop. 121 S (2018–2019): Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (2019-2024).
4. Barneombudets rapport «Jeg skulle hatt BUP i en koffert» En psykisk helsetjeneste tilpasset barn og unges behov. [nettdokument]. Oslo: Barneombudet. 2020. Tilgjengelig fra: https://www.barneombudet.no/vart-arbeid/publikasjoner/jeg-skulle-hatt-bup-i-en-koffert (avlest 4. november 2020).
5. Kunnskapsdepartementet. Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO. Meld. St. 6 (2019-2020).
6. Henschien S. Jennie (13) tok sitt eget liv. TV2 [nettartikkel]. [oppdatert 2. juni 2020, avlest 4. november 20]. Tilgjengelig fra: https://www.tv2.no/spesialer/longread/jennie-13-dode-samme-dag-som-hun-skulle-fatt-hjelp
7. Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa
(opplæringslova). LOV 1998-07-17-61. Sist endret i 2019-08-01.
8. Wollscheid S. Språk, stimulans og læringslyst – Tidlig innsats og tiltak mot frafall i videregående opplæring gjennom hele oppveksten en kunnskapsoversikt. Oslo: Nova; 2010. Rapport 2010:12.
9. SSB. Gjennomføring i videregående opplæring [internett]. OSLO: SSB. [oppdatert 22. juni 2020, hentet 9. november 20]. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/
10. Utdanningsdirektoratet. Hva sier forskning om fravær og nærvær i skolen? [nettartikkel] Oslo: utdanningsdirektoratet [oppdatert 9. september 2020, hentet 9. november 2020] Tilgjengelig fra: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/forebygge-fravar-i-grunnskolen/forskning-om-fravar-og-narvar/
11. Helsedirektoratet: Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. Et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjenesten. Oslo: Helsedirektoratet; 2014. IS-2076.
12. Major, E. F., O. S. Dalgard, K. S. Mathisen, E. Nord, S. Ose, M. Rognerud and L. E. Aarø. Bedre føre var ... Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger. Oslo; 2011. Nasjonalt folkehelseinstitutt.
13. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). LOV 2011-06-24-30. Sist endret i: LOV-2020-06-19-78.
14. Forskrift om fastlegeordning i kommunene. FOR-2012-08-29-842. Sist endret i: FOR-2018-03-02-316.
15.Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.FOR-2018-10-19-1584. Sist endret i: FOR-2003-04-03-450.
16. Barneombudet. Kun 40 % av barn og unge kan «stikke innom» hos helsesøster [nettside]. [16. november 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.barneombudet.no/aktuelt/kun-40-av-barn-og-unge-kan-stikke-innom-hos-helsesoster
17. Universitetet i Tromsø. Familien hus. Et tverrfaglig lavterskeltilbud. [nettside] Tromsø: Universitetet i Tromsø; 2008 [lest 9. november 2020]. Tilgjengelig fra: https://uit.no/Content/98626/Familiens
18. Sosial- og helsedirektoratet. Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet; 2007. IS-1405.
19. Lov om barneverntjenester (barnevernloven).
LOV-1992-07-17-100. Sist endret i: LOV-2020-06-19-74.
20. Helsedirektoratet. Ventetider og pasientrettigheter 2019. Norsk pasientregister. Trondheim: Helsedirektoratet; 2019. IS-2890.
21.Helsedirektoratet. Tjenester i psykisk helsevern og TSB 2015-2019. Samdata. Spesialisthelsetjenesten. Oslo: Helsedirektoratet; 2020. IS-2952.
22. Helsedirektoratet. Pakkeforløp psykisk helse og rus – 1. tertial 2020. Oslo: Helsedirektoratet; 2019. IS-2917.
23.Helsedirektoratet. Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for barn og unge [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet [oppdatert 02. november 2015; lest 09. november 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/prioriteringsveiledere/psykisk-helsevern-for-barn-og-unge
24.Helsedirektoratet. Prioriteringsveileder – Psykisk helsevern for voksne [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet [oppdatert 02. november 2015; lest 09. november 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/prioriteringsveiledere/psykisk-helsevern-for-voksne
25. Helsedirektoratet. Henvisningsveileder [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet [oppdatert 2. november 2015; lest 9. november 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/henvisningsveileder
26. Nymoen M., Biringer B., Helgeland J., Hellesen H.B., Sande A.L., Hartveit M. Defining when specialised mental health care is needed: a focus group study. BJGP Open 2020; 4 (1)
27. Riksrevisjonen. Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å sikre god henvisningspraksis fra fastlegene til spesialisthelsetjenesten. Dokument 3:4 (2017–2018).
28. Helse- og omsorgsdepartementet. Verdier i pasientens helsetjeneste — Melding om prioritering. Meld. St. 34 (2015–2016).
29. Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). LOV-1999-07-02-63. Sist endret i: LOV-2020-06-19-79.
30. Forskrift om prioritering av helsetjenester, rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, rett til behandling i utlandet og om klagenemnd (prioriteringsforskriften). FOR-2000-12-01-1208. Sist endret i: FOR-2020-02-04-119.
31. Helsedirektoratet. Nasjonale kvalitetsindikatorer - Psykisk helse for barn og unge - henvisning vurdert innen 10 dager [internett]. [oppdatert 17.09.2020, hentet 4. november 20]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/statistikk/kvalitetsindikatorer/psykisk-helse-for-barn-og-unge/henvisning-vurdert-innen-ti-dager-for-barn-og-unge-i-psykisk-helsevern
32. Mye å forbedre – vilje til å gjøre det. Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2013 og 2014 med spesialisthelsetjenesten: psykisk helsevern for barn og unge, barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker. Oslo: Helsetilsynet; 2015. Rapport 3-2015.
33. FN-sambandet. Konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. [internett]. [oppdatert 05.08.2019, hentet 4. november 20]. Tilgjengelig fra: https://www.fn.no/om-fn/avtaler/menneskerettigheter/konvensjon-om-oekonomiske-sosiale-og-kulturelle-rettigheter
34.Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven). LOV-1999-05-21-30. Sist endret i: LOV-2014-05-09-14.
35. Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). LOV-1999-07-02-64. Sist endret i: LOV-2019-04-10-11.
36.Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven). LOV-1999-07-02-61. Sist endret i: LOV-2019-12-20-103.
37. FNs konvensjon om barnets rettigheter. Oslo: Barne- og familiedepartementet; 2003.
38. Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). LOV- 1992-09-25-107. Sist endret i: LOV-2018-06-22-83.
39. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet [oppdatert 3. desember 2019; lest 5. november 2019]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/tidlig-oppdagelse-av-utsatte-barn-og-unge
40. Regjeringen. Interkommunalt samarbeid. [internett] [oppdatert 13. januar 2020, hentet 4. november 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/no/tema/kommuner-og-regioner/kommunalrett-og-kommunal-inndeling/interkommunalt-samarbeid/id2009798/(avlest 4. november 2020).
41. Helsedirektoratet. Hvor skal man begynne? Et utfordringsbilde blant familier med barn og unge som behøver sammensatte offentlige tjenester. Sammendrag. Oslo: Helsedirektoratet: 2019.
42. Rønnevik, D.H., Pettersen, B., Grimsmo A. Fastlegenes rolle i forebyggende og helsefremmende arbeid – som utøver og lyttepost. Haugesund/Trondheim: KS; 2020.
43. Helse- og omsorgsdepartementet. Samhandlingsreformen Rett behandling – på rett sted – til rett tid. Meld. St. 47 (2019-2020).
44. Vik, Erling (2018). Helseprofesjoners samhandling–en litteraturstudie. Tidsskrift for velferdsforskning 21 (02), 119-147.
45. Regjeringen (2020). Høringsnotat: Bedre velferdstjenester for barn og unge som har behov for et sammensatt tjenestetilbud. Samarbeid, samordning og barnekoordinator [Høringsnotat]. Oslo: Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Kunnskapsdepartementet; 2020. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/002adeefa19a4357aa805ba7a5a88152/horingsnotat--bedre-samarbeid-for-barn-og-unge-som-har-behov-for-et-sammensatt-tjenestetilbud-samarbeid-samordning-og-barnekoordinator.pdf (avlest 5. november 2020).
46. Avtale. Bilaterale samarbeidsavtaler mellom staten og KS. Konsultasjoner mellom staten og kommunesektoren – Avtale mellom regjeringen og KS om innføring av helsefellesskap for å skape en mer sammenhengende helse- og omsorgstjeneste. Oslo: 23. oktober 2019.
47. Storvik A.G. Vil vite om barn får riktig hjelp i pakkeforløp for psykisk helse [nettartikkel]. Oslo: Dagens Medisin [13.juni 2019]. Tilgjengelig fra https://www.dagensmedisin.no/artikler/2019/06/13/vil-vite-om-barn-far-riktig-hjelp-i-pakkeforlop-for-psykisk-helse/
48. Tall fra NESTOR. Oslo: Fagsystem for fylkesmannen; 2020.
49. Lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten mv. (helsetilsynsloven). LOV LOV-2017-12-15-107. Sist endret i: LOV-2019-12-20-104.
50. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. FOR-2016-10-28-1250. Sist endret i: FOR-2002-12-20-1731.
51.Helsedirektoratet. Ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Veileder til lov og forskrift [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet [oppdatert 1. februar 2017; lest 09. november 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/ledelse-og-kvalitetsforbedring-i-helse-og-omsorgstjenesten
52.Difi. Styringssystem. Risikovurdering. Styringssystem. Støttemetode [nettside]. [5. november 2020]. Tilgjengelig fra: https://internkontroll-infosikkerhet.difi.no/risikovurdering/godt-vite/stottemetoder
53. Kvale, S. (1996). Interview Views: An Introduction to Qualitative Research Interviewing. Thousand Oaks, CA: Sage Publications.
54. Kerckhoffs MC, van der Sluijs AF, Binnekade JM, et al. Improving patient safety in the ICU by prospective identification of missing safety barriers using the Bow-Tie prospective risk analysis model. Journal of Patient Safety. 2013;9: 154-9.
55. Ukoms refleksjonspanel [nettside]. [5. november 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.ukom.no/forside/ukom/ukoms-refleksjonspanel/
Endnotes
1 (i) The school and educational and psychological counselling service’s follow-up and implementation of measures falls outside of HIB’s mandate for investigations.
2 (ii) The educational and psychological counselling service has a right of referral in some places.
Illustration photos:
Head picture summary: Ryan Tauss, Unsplash
Head picture in chapter 2: Alberta Edmonton, Unsplash
Head picture in chapter 5: James Baldwin, Unsplash
Head picture in chapter 7: Marianne Bos, Unsplash
Head picture in chapter 8: Adobestock
The rest of the illustrations photos is bought from Shutterstock.