Vi ønsket å undersøke hvordan helsepersonell i praksis kontroller plasseringen av nasogastriske ernæringssonder hos voksne våkne pasienter. I oppstarten av undersøkelsen hentet vi inn data fra helsepersonell ved fem somatiske sykehusavdelinger, en sengepost for spiseforstyrrelser og to sykehjem i hver av de fire helseregionene. Til sammen ble 32 personer intervjuet og er et tilfeldig utvalg. Vi vurderte at dette var et tilstrekkelig antall for å få et generelt inntrykk av statusen i helsetjenesten.
Vi kontaktet et tilfeldig utvalg sykepleiere på avdelinger hvor vi antok det ble brukt ernæringssonder. Intervjuene og opplysningene ble gitt via samtaler på telefon.
Vi spurte først om helsepersonellet hadde erfaring med bruk av nasogastriske ernæringssonder. Dersom de ikke hadde grunnlag for å uttale seg, avsluttet vi samtalen og ringte en annen institusjon. Sykepleierne vi snakket med fikk informasjon om at de uttalte seg anonymt, og at svarene de gav ville bli publisert i en rapport.
Deretter stilte vi våre hovedspørsmål som var:
- Hvordan pleier du å kontrollere at sonden ligger i magesekken?
- Når kontrollerer du eventuelt sondeplasseringen?
- Hvilken metode bruker du da?
Vi registrerte svarene i en oversikt sortert på helseregion, type institusjon, type avdeling, kontrollmetode og rutiner for når sonden ble kontrollert. Det var viktig for oss at opplysningene til ble anonymisert og ikke kan spores tilbake til den hvem som har gitt opplysningene.
Vi ringte seks tilfeldig utvalgt personer med undervisningsansvar for sykepleiestudenter, fordelt på alle helseregionene. Vi spurte om hvilke kontrollmetoder de bruker i undervisningen.
Vi hadde også kontakt med hovedleverandørene av nasogastriske sonder i Norge. De informerte oss om kontrollmetoder og bruksanvisninger for plassering av nasogastriske ernæringssonder.