PDF-versjon opprettes. Dette kan ta litt tid.
Bildemosaikk. Forsidebilder fra alle Ukoms rapporter. Øverst til venstre balkong med gitter. Nummer to fra venstre illustrasjon av mannlig pasient foran gruppe med helsepersonell. Nummer tre fra venstre er dominobrikker i tre og nummer fire fra venstre er to par hender som holder et rødt hjerte. I rekke to fra venstre er det en kvinne med blått hodesjal som ser ut havet med blå himmel. Bildet i midten på rad to er av en kvinnehånd og en mannshånd som holder mennesker i papir i hendene sine. Bilde helt til høyre i rad to øverst er av en gruppe mennesker foran en regnbuefarget vegg. Under regnbuebildet vises en mørk trappeoppgang med en person på vei opp med sneakers på  beina. Fra venstre i tredje rad en lite og stor silhuett av person i hettergenser. Nummer to fra venstre er en mann med headsett kledd i helseuniform foran en skjerm. Nummer tre fra venstre er en kvinnehånd som holder en barnehånd. Nummer fire fra venstre er en illiustrasjon av en mann som holder et brev. Nummer fem fra venstre er to nakne føtter som går i regnet på asfalt. Foto: Ukom/Skylight

Pårørende sikrer trygg behandling

6 Inkludering og ivaretakelse av pårørende etter alvorlige hendelser

Helsetjenesten har en plikt til å informere og ivareta pårørende etter alvorlige hendelser. Vi har ikke kartlagt systematisk i alle våre undersøkelser hvordan pårørende blir ivaretatt av helsetjenesten etter de alvorlige hendelsene. Men i alle våre undersøkelser har pårørende uttalt at de opplevde mangelfull ivaretakelse fra helse- og omsorgstjenesten i etterkant av den alvorlige hendelsen (10-12,14,15,17-20). I noen av undersøkelsene ble ikke de pårørende kontaktet av helsetjenesten i det hele tatt. Dette gjaldt for eksempel foreldrene til Jonas, etter at deres 17 år gamle sønn begikk selvmord (18).

I enkelte av de hendelsene vi har undersøkt, hadde de pårørende selv tatt initiativ til møte eller samtale med virksomheten der den alvorlige hendelsen skjedde. I andre undersøkelser finner vi at pårørende var tilbudt samtaler med behandler i etterkant av hendelsen, men hadde takket nei til dette, som Hannas pårørende, fra rapporten "Dødsfall på en akuttpsykiatrisk sengepost". De fortalte til Ukom at de hadde liten tillit til sykehuset og at de derfor avslo. I tillegg medvirket språkbarrierer til denne beslutningen.

Flere pårørende hadde fått oppfølging av kommunens kriseteam, hadde kontakt med prest eller benyttet seg av tiltak tilbudt av frivillige organisasjoner. 

Det er et stort behov for informasjon og ivaretakelse etter en alvorlig hendelse. Hvordan dette løses har mye å si for hvordan pårørende opplever krisen de står i, belastninger over tid og ikke minst tilliten til helsetjenesten i etterkant. Det er vårt inntrykk at det ofte er krevende for helsetjenesten å oppfylle plikten og imøtekomme pårørendes behov på en god måte.

Last ned / skriv ut: