Virksomheter i helse- og omsorgstjenesten har plikt til å arbeide systematisk med forbedring av tjenestene. Det skal de blant annet gjøre ved å identifisere svikt og områder som kan forbedres (41). Virksomhetene kan bruke rapporten til å diskutere om forhold vi trekker fram bidrar til å svekke pasientsikkerheten i egen virksomhet. Dersom du som helsepersonell eller leder i spesialisthelsetjenesten eller kommunen, kjenner igjen forhold som rapporten beskriver fra egen hverdag, oppfordrer vi deg til å bruke rapporten til å reflektere, drøfte tema og læringspunkter på din arbeidsplass.
Hjelp til refleksjon og forbedringsarbeid - spesialisthelsetjenesten
Relevante spørsmål som kan brukes av spesialisthelsetjenesten
- Hvordan sikrer vi et godt beslutningsgrunnlag for denne pasientgruppen slik at de får god helsehjelp?
- Har vi systemer for å ivareta og involvere pårørende på en god måte?
- Hvordan kan vil bli bedre til å involvere pårørende når pasienten legges inn?
- Hvordan sikrer vi at nærmeste pårørende til denne pasientgruppen til enhver tid opplever å ha anledning til å komme med opplysninger om funksjonsnivå, hva de vet om pasientens plager og hva som har hjulpet pasienten tidligere?
- På hvilken måte kan virksomheten vår ivareta de pårørendes rett til informasjon og medvirkning både før og etter eventuelt vedtak om tvunget vern?
- Kan vi på en bedre måte benytte informasjon fra pårørende i våre beslutninger?
- Hvordan sikrer vi at veiledningsplikten bidrar til at kommunehelsetjenesten blir i stand til å gi god helsehjelp ved utskriving?
- Hva må vi bidra med dersom pasienten skrives ut til oppfølging i kommunen og ikke ønsker helsehjelp?
- Skjer utskriving i samhandling med kommunale tjenester og fastlege?
- Følger det med en vurdering av funksjonsnivå og plan for videre oppfølging?
- Hvordan vurderer vi voldsrisikoen hos oss?
- Gjør vi vurderingen ut ifra egen informasjon eller innhentes det oppdatert informasjon fra politi og de pårørende?
- Vurderer vi systematiske oppfølgingstiltak ut fra de risikofaktorene vi har kartlagt i voldsrisikovurderingen?
- Lager vi en plan for voldsrisikohåndtering ved utskriving?
- Hvordan praktiserer våre behandlere farevilkåret?
- Dersom pasienten ikke er samtykkekompetent og behandlingskriteriet er oppfylt, vil vi da vurdere eller la være å vurdere farevilkåret?
- Hvordan jobber vi for å komme i posisjon til å gi hjelp til personer som ikke ønsker tilbudt hjelp?
- Er vårt hjelpetilbud tilpasset og fleksibelt, og benytter vi metoden for samvalg?
- Får våre pasienter tilbud om individuelt tilpasset arbeid?
Hjelp til refleksjon og forbedringsarbeid - kommunene
Relevante spørsmål som kan brukes av kommunene
- Er det tydelig for innbyggere og andre offentlige etater hvor de kan melde bekymring for personer som har behov for hjelp i vår kommune?
- Hvordan håndterer vi slike bekymringsmeldinger?
- Hvor og hvordan har vi formidlet informasjon om hvem som kan kontaktes ved bekymring for innbyggeres psykiske helse?
- Har vi et system med klare ansvarslinjer for hvem som skal følge opp?
- Hvordan jobber vi for å komme i posisjon til å gi hjelp til personer som ikke ønsker tilbudt hjelp?
- Er vårt hjelpetilbud tilpasset og fleksibelt, og benytter vi metoden for samvalg?
- Benytter vi muligheten som ligger i helse- og omsorgstjenestelovens § 10-2 for å bygge relasjon og avklare om psykosen er rusutløst eller om det er en grunnleggende psykoselidelse?
- Har vi et system for involvering og oppfølging av pårørende?
- Hvordan informerer og involverer vi pårørende i oppfølgingen av pasienter?
- Hvilke rutiner har vi for samhandling med ulike aktører i kommunen, spesialisthelsetjenesten og politiet?
- Har vi et godt system for å følge opp den enkelte fastlegen og systemer for å ivareta dem som ikke har fastlege?