Gjennom våre undersøkelser av alvorlige uønskede hendelser har vi erfart at helsepersonell uttrykker et behov for mer systematisk ivaretakelse av den enkelte når noe går galt. Trygge ansatte og stabilitet i stillingene i helse- og omsorgstjenesten er viktig for pasientsikkerheten.
Basert på intervjuer med personer med lang erfaring med kollegastøtteordninger, ser vi at kollegastøtte kan være ett av flere tiltak som bidrar til et ivaretakende arbeidsmiljø, trygghet og stabilitet på arbeidsplassen. Etablering av en kollegastøtteordning på arbeidsplassen kan i seg selv gi et tydelig signal om at det er greit å søke hjelp for helsepersonell.
Det er stor variasjon i tilbudet om kollegastøtte mellom virksomheter, og mellom yrkesgrupper. Mens leger, psykologer og tannleger har egne ordninger med kollegastøtte i hele landet via sine yrkesforeninger, finner vi i ingen eller svært liten grad det tilsvarende tilbud for sykepleiere, vernepleiere og helsefagarbeidere. Vi ser også at det i liten grad er innført kollegastøtteordninger på virksomhetsnivå i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Kollegastøtte er ikke et entydig begrep, og det er mange ulike varianter og benevnelser for kollegastøtteordninger. For virksomheter som ønsker å innføre kollegastøtte kan det være en utfordring å finne kunnskapsbaserte ordninger med tilhørende opplæringsmateriell.
Erfaringene som er trukket fram i denne rapporten kan være til nytte for virksomheter som ønsker å etablere ordninger for kollegastøtte. Oppmerksomhet på tema kan hjelpe helsepersonell å oppsøke hjelp etter alvorlige hendelser, formidle aksept og informasjon om kollegastøtte og bidra til å redusere frafall. Erfaringene vil også være til nytte for Helsedirektoratets arbeid med å utarbeide nasjonale faglige råd for ivaretakelse av helsepersonell etter alvorlige hendelser.