Å jobbe som helsearbeider kan innebære at man blir utsatt for sterke inntrykk og opplevelser. I en travel arbeidshverdag, ofte preget av stort ansvar, ressursknapphet og tidspress, må helsepersonell gjøre vanskelige prioriteringer og valg. Noen ganger kan man bli involvert i hendelser der pasienter blir alvorlig skadet eller dør i forbindelse med behandling eller pleie. Slike alvorlige hendelser har store konsekvenser for både pasienter og pårørende, men påvirker også helsepersonell som har vært involvert. Å være involvert i en slik pasienthendelse kan gi opphav til psykiske plager, sykefravær, endring av profesjonelt selvbilde og til og med frafall fra yrket.
Fra 1990-tallet har det vokst fram ulike typer kollegastøtteordninger i helse- og omsorgstjenesten, basert på en modell der en kollega, med kjennskap til helsepersonellets hverdag, gir støtte til kolleger etter krevende situasjoner og hendelser ut fra et likepersonsprinsipp.
Leger, psykologer og tannleger har via sine yrkesorganisasjoner egne støtteordninger. Tilsvarende finnes i liten grad for sykepleiere, vernepleiere og helsefagarbeidere.
I forskningslitteraturen finnes det få studier som beskriver effekten av ulike kollegastøtteprogrammer. Det er likevel vist til at systemer for støtte til helsepersonell er nødvendig, og at de av den grunn er antatt å ha en positiv effekt.
For å få mer kunnskap om erfaringer med kollegastøtteordninger, har Ukom gjennomført intervjuer med representanter fra spesialisthelsetjeneste, kommunehelsetjeneste og yrkesforeninger. Ukom har også intervjuet helsepersonell som har benyttet seg av ulike kollegastøtteordninger. I tillegg har vi gjennomført en strukturert litteraturgjennomgang om temaet.
På bakgrunn av dette arbeidet, gir vi i denne rapporten en sammenstilling av erfaringer og innsikt om kollegastøtteordninger. Dette kan være til nytte for virksomheter som ønsker å etablere eller videreutvikle kollegastøttestøtteordninger for ivaretakelse av helsepersonell. Erfaringene vil også være til nytte for Helsedirektoratets arbeid med å utarbeide nasjonale faglige råd for ivaretakelse av helsepersonell etter alvorlige hendelser. Vi håper oppmerksomhet på tema kan hjelpe helsepersonell å oppsøke hjelp etter alvorlige hendelser, formidle aksept og informasjon om kollegastøtte og bidra til å redusere frafall.